Format: Innbundet
Utgivelsesår: 2020
ISBN 9788269199703
Formatet 25x37 cm
536 sider
Bokmål

En fem minutters film om boka «Alt mulig fra Gateavisa 1970-1986». Audun Engh forteller om Gateavisas historie, fra et innlegg han holdt på festivalen «Et Årsverk» på Stabekk i Bærum 2019. Filmen er laget av Jan Christian Mollestad, filmskaper og en av arrangørene av «Et Årsverk».

VIDEOINTERVJU MED REDAKTØRENE AV GATEBOKA.
 
Forlaget vårt, Kolofon, har filmet et intervju med Audun Engh og Ulrik Hegnar, om boka «Alt mulig fra Gateavisa 1970-1986». 
 
Opptaket er lagt ut på YouTube. Det varer 25 minutter.
Her er link til intervjuet. https://youtu.be/ecIEkhtoRSQ?t=6
GATEAVISAS  FØRSTE 17 ÅR ER DOKUMENTERT I EN AV ÅRETS STØRSTE NORSKE BOKUTGIVELSER
 
«Alt mulig fra Gateavisa 1970-1986»
Redigert av Ulrik Hegnar og Audun Engh

Boken dokumenterer Gateavisas historie de første 17 årene. Den inneholde mer enn 400 sider skannede artikler fra epoken, og ca. 100 sider nyskrevne artikler om Gateavisas historie og betydning for motkulturen og  samfunnsdebatten. 

 
Dette er en av årets største norske bokutgivelser. Formatet er 25 x 37 cm, med 536 sider.
Gateavisa har i 50 år vært plassert sentralt på sidelinjen i norsk samfunnsdebatt.
 
HVORFOR DENNE BOKA?


Informasjon om hvordan du kan kjøpe eller bestille boka: Bestilling

Gateavisa har eksistert i 50 år, som et forum for alternativ, frihetlig tenkning. I denne boka oppsummeres de første 17 årgangene fra 1970 til 1986.

 

HVA INNEHOLDER BOKA?
 
– 400 sider med utvalgte artikler fra de 17 årgangene. Artiklene er skannet og gjengitt slik de sto på trykk i Gateavisa.
 
– 30 plakater laget av Gateavisa. Mange bidro til å lage plakatene.
 
Kjartan Slettemarks «NIXON VISIONS» ble publisert i 1973 (side 89). Guri Dahl lagde i 1977 en parodisk forside til Klassekampen, omdøpt til «Gatekampen» (side 91). Morten Rolfsen Weden laget i 1977 en reklameplakat for Folkevogn, der Hitler, en av VWs grunnleggere, er fremhevet (side 242).  Redaksjonsmedlem Jon Rognlien laget i 1982 en plakat med overskriften «Gateavisa – et lovlig rusmiddel» (side 95), og i 1983 en serie plakater viet «Aksjon mot avvikere» (side 111).
 
I 1979 publiserte Gateavisa falske valgplakater for fire politiske partier (side 98). Flere av dem ble laget kollektivt, mens Arbeiderparti-plakaten ble utformet av Jon Rognlien. Foran valget 1985 ble ideen videreutviklet til plakater for åtte politiske partier (side 102). Alle valgplakatene fra 1985 er laget av Jon Rognlien (signert «Jon R-85»).
 
– 40 sider med alternative tegneserier.
 
– I tillegg til det historiske stoffet har 15 tidligere redaksjonsmedlemmer skrevet nye artikler. De forteller om Gateavisas historie og betydning for nytenking og samfunnsendringer.
 
HVEM ER BOKA FOR?
 
– De mange som oppdaget Gateavisa i tiårene etter starten i 1970, og ble påvirket av de nye ideene bladet formidlet.
 
– Nye generasjoner som gjennom denne boken får innsikt i den motkulturelle gullalderen på 70- og 80-tallet, og 
kan hente inspirasjon til å skape sin egen gullalder. 

 

HVA HANDLER BOKA OM?
 
I boken finner du artikler viet Gateavisas kamp- og hjertesaker gjennom årene, bl.a. anarkisme, motkultur, ulovlige rusmidler, spiritualitet, bilfrie byer,  kollektiver, husokkupasjoner, seksualitet, piratradioer, musikk, frie teatergrupper og alternativ, økologisk livsførsel.
 
 
HVEM FORMIDLER BUDSKAPET?
 
Boka inneholder artikler av og om bl.a. Jens Bjørneboe, Ingvar Ambjørnsen, Wenche Mühleisen, Tor Åge Bringsværd, Odd Nerdrum, Kjartan Slettemark, Christopher Nielsen, Jan Erik Vold, Arild Nyquist, Stig Sæterbakken, Johan Galtung, Kåre Willoch & Gro Harlem Brundtland.
 
Fra resten av verden: Patti Smith, Frank Zappa, Captain Beefheart, William  Burroughs, Wilhelm Reich, Stanislav Grof, John Lennon, Emma Goldman, Sex Pistols, Clash, Allen Ginsberg og Timothy Leary.
 
 
HVEM STÅR BAK?

Fv. Audun Engh og Ulrik hegnar

Boka er redigert av to redaksjonsmedlemmer fra epoken, Audun Engh og Ulrik Hegnar. 

—–
 

Om Gateavisas betydning for motkulturen og norsk samfunnsdebatt. 


Sitatene er hentet fra nye artikler i boka, skrevet av fem redaksjonsmedlemmer fra 70- og 80-tallet.

«Arbeidskollektivet i Hjelms gate var i 1970/71 et brennpunkt, der mange nye impulser ble podet inn i det moderne Norge. Gateavisa skulle vokse seg stor og sterk, og oppnå en forbausende lang levetid. Gateavisa inspirerte et mangfold av mere eller mindre vellykkede trykksaker landet rundt. En periode lot det til å være gateaviser i hver eneste bygd med et minimum av selvrespekt.»
Jan Bojer Vindheim



«I praksis var Gateavisa anarkismens talerør i Norge. Selv om Gateavisa ikke høytidelig erklærte seg som et anarkistisk organ, tror jeg at Bjørneboes ord var et slags minste felles multiplum for redaksjonsmedlemmene. Bjørneboe sa som kjent: Et samfunn er sunt i den grad det har anarkistiske trekk. Dagens samfunn har mange flere anarkistiske trekk enn samfunnet
hadde på 70-tallet.»
Christian Vennerød


«Flertallet er nok av den oppfatning at Gateavisas gullalder var i annen halvdel av syttitallet. Da blomstret de tusen motkulturer, Gateavisa hadde et opplag på over 15 000, og drømmen om en økoanarkistisk eller i det minste frihetlig fremtid var levende i små, men taleføre miljøer over hele Norge.»
Thomas Hylland Eriksen


«Gateavisa på 1970- og 1980-tallet var en slags kollektiv papirblogg og talerør for en mangfoldig, grenseutforskende, uoversiktlig, kulturkritisk alternativbevegelse på en tid da Folkebevegelsen mot Hasj var i fremmarsj, og dogmatisk marxisme konkurrerte om massene sammen med Jesus-bevegelsen. Gateavisa hadde ingen annen totalløsning å by på enn et vidtfavnende frihetsprinsipp.»
Inger Østenstad


«Jevnlige provokasjoner i Gateavisa sikret medieomtale. Det handlet om svært liberale narkotikapolitiske synspunkter. Det var seksuell hedonisme. Det var oppfordringer til lovbrudd, ved teknisk detaljerte forklaringer på hvordan man kunne bygge sin egen piratsender og undergrave NRK-monopolet. Det ble startet lokale kampanjer for å hindre at ungdom fikk kjøpe bladet i den lokale Narvesen-kiosken.»
Kjetil Wiedswang